Pernille Midbøe

Jadda, er 3 mndr-ish siden jeg sist hadde ett innlegg her. Er folk innom daglig, men ser ikke ut som om noen egentlig savner meg nei - er nok bare sånn "ja, nå har ingen av favorittbloggene mine flere innlegg så får se hva hun sykt randome Pernille har funnet på nå da" - som er en hårfin grense mellom alt og ingenting, og ikke mye er dokumentert-begynner alltid kvelden med "IDAG skal jeg ta masse bilder jeg!", går lei og glemmer det etter ett bilde.. Men noe kan jeg vel se å få skrapt frem av det som ble dokumentert. Skal me sjå:

Som jeg har nevnt tidligere skal jeg på Gateway College i NY til høsten, men har null penger.. Jobber 4 dager i måneden og matten er da enkel at når jeg får en regning på 21 000 ekte penger som har en forfallstid på 14 dager er det realistisk umulig for meg. Skal dit med Inus-pus og har lagt frem rekke forslag til henne. Som å rane en bank, og bli overflyttet til et New York fengsel hvis vi blir tatt. Eller vinne i lotto! Men Ina er litt firkantet, så hun var ikke med på noe som var ulovlig eller som kostet penger. Kjedelig da! Så Ina.. Gjett hva jeg gjorde i dag! Er jo ingen som kan gjette akkurat nå så bare svarer: Jeg skaffet meg en sånn jævla lotto-konto, med ett kort og allting. Dette er latterlig, men er skikkelig spennende for meg faktisk. 

Skulle jo egentlig ikke shoppe noe mer siden jeg ligger 50 000 minus til Gateway. Buuut, fant ut i dag at jeg får igjen litt over 20 000 på skatten så måtte jo feire litt! Så mens jeg hjalp Charlie litt med shopping, ble det noen ting til meg selv også :)

This is the hardest day of the year to be happy. Det er så mange tanker som går rundt i hodet mitt på dette tidspunktet inatt hvert år. Var jeg en selvopptatt jente som ikke var der for han da han trengte det? Hvorfor skjønte jeg ikke alvoret da han lå på sykehuset etter gjentatte operasjoner? Visste han hvor mye han virkelig betyr for meg, vet han det fortsatt?



Jeg angrer så mye på hva jeg gjorde rundt den tiden han døde, en 15-år gammel jente tror jo aldri at faren virkelig kommer til å dø så tidlig. Moren min var selv på sykehuset da min ene storesøster og jeg måtte ta med pappa til sykehuset fordi han hadde hatt vondt i hodet i flere måneder. Husker det så godt: Dere trenger ikke ta med tannbørste, jeg kommer hjem imorgen. He never did. Jeg var bare interessert i å være med vennene mine og feste. Syntes det var unødvendig mas da familien min ba meg om å bli med å besøke han på sykehuset, hater meg selv for det.

Det siste beste minnet jeg har med han var da jeg tok med en bok han pleide å lese for meg da jeg var liten. "Pernille og stakkars pappa Per" En bok om en far og datter som har et skikkelig godt forhold, men plutselig møter Pernille en gutt som heter Anders og Pappa Per føler seg utenfor. Heldigvis får han være med dem på leken og ting blir bra igjen. Ironisk nok heter jeg Pernille, faren min het Per og gutten jeg prioriterte mer enn faren min heter Anders. Han har vært i livet mitt siden, men faren min fikk aldri møtt han og ting ble ikke bra til slutt. Leste den boken for han på sykehuset og han begynte å gråte, første og siste gang jeg så han gråte.

Grunnen til at jeg burde og prøver å være glad rundt denne tiden er at storesøsteren min har bursdag 22.03 altså i går, hun var på andre siden av verden rundt den tiden. De siste dagene var han ikke til stede, men allikevel greide han å vente til over midnatt før han døde, jeg liker å tro at det var med vilje så hun kunne slippe å sørge på sin egen bursdag.Uheldigvis betyr det at han døde på en av mine beste venninnes burdag, og det betydde for henne at jeg ikke var i stand til å feire den med henne et par år fordi det slår meg hvert år.

Nå, 00.34 for 4 år siden lå jeg i sengen min med den ene katten ved siden av meg. Plutselig våknet hun og så opp og ut mot døren lenge. Med det bare visste jeg at han var død og at det sikkert var han katten min så si farvel Like etter kom søsteren min inn og sa at mamma hadde ringt fra sykehuset og fortalte at han døde.

Ina - Nå har jeg grått fra meg nok, så jeg lover at jeg i år skal bli med deg ut å feire dagen din når natten er ferdig og dagen din begynner. GRATULERER SÅ UTROLIG MYE MED DAGEN JENTA MI, HELT UTROLIG AT VI HAR VOKST FRA OSS FJORTISPERIODEN OG DU FAKTISK ER 20 ÅR! Henger 4 måneder etter deg, men tar deg nok igjen. 

Jada.. Dro jo ut begge dagene da, etter fredagsnatten og gratis drikke var jeg så ødelagt at jeg var sikker på at det eneste som kunne hjelpe var å fortsette å drikke på laurdagen, so that's what I did. Angrer nå...

Skitne bleier, klissete grøt, vrang barnevogn, utålmodig og sta baby er vel det som best kan beskrive dagen i dag. Stod opp tidlig i dag og for å passe på min skjønne niese Luna Sofia, etter å ha våknet opp 08 i to måneder bestemte hun seg for å stå opp 9.45 akkurat i dag, det vil si 20 min før søsteren min skulle dra så det var full kaos da jeg ankom leiligheten. Etter jeg hadde sendt henne avgårde inntok jeg min rolle som "mor" for en formiddag. Med leking, mating, brette vasken deres(tenkte jeg måtte først føle meg som en mor for å kunne takle dette,) og sette tilbake bøkene i bokhyllen som hun hadde fornøyd revet ut. Gud, er mye å passe på, savner litt da hun ikke rørte seg av flekken og man hadde full kontroll! Ellers er det jo goder, se hvor stolt hun er når hun krabber leiligheten rundt og reiser seg opp på alt hun kan finne av høyder. Ikke minst det at hun nå sier; hei, hadet, ja, mamma og pappa bla. Fikk ønsket mitt oppfylt - helt fra hun var 3 mndr har jeg sagt hei, hei, hei, hei, hei-helt til alle ble gale-helt til hun plutselig så opp på en eldre mann i kassekøen og sa "hei":) Følte det var det mest upartiske første ordet til en unge så. Uansett, etter mye strev kom vi oss ut av døren og nedover mot byen hvor vi dro på kafè med Frøya i lunsjpausen hennes. Det jeg mest merket var alle blikkene jeg fikk, "jeg er så glad jeg ikke er deg"-blikk fra jenter på min alder, dømmende blikk av eldre kvinner og medfølende av "andre mødre"(er jo ikke en selv så).




Da lunsjpausen til Frøya var over skulle jeg få henne til å sove før jeg overleverte henne til AC, etter å ha gnidd seg i øynene gjentatte ganger var hun slettes ikke fornøyd med å havne i barnevognen med skjerfet mitt foran for å skulle sove, hun dro det bare til tide hele tiden for å kunne se hva som skjedde på andre siden. Hun har virkelig arvet min stahet, utålmodighet og mitt temperament, har vel bare meg selv å skylde på I guess. Etter å ha skreket så høyt og lenge at hele Gunerius senter snudde seg mot meg og ristet på hodet løftet jeg henne opp og så klart gliste hun så stort hun kunne med en gang. Skjønner ikke at dere unge mødre greier det jeg, er vel kanskje kjærligheten for kan ikke være noen annen forklaring! Gikk til slutt altså og da jeg møtte AC fortalte hun meg at jeg ikke hadde tatt opp låsen på venstre forhjul og da ga all min frustrasjon og vansker med den barnevogner plutselig mening. Jaja, man lærer av sine feil ;) Jeg er lite fan av barn, men for denne jenta hadde jeg gitt verden for<3

Alice in Wonderland var awesome og legen-wait for it-dary! Følte den eneste som kunne helt beskrive med ord hvor fantastisk det var, måtte være Barney ;) (til tross for at han har misbrukt det opptil alt for mange ganger) Stressa i alle fall ned til Colusseum sikkert alt for sent syntes alle andre, fikk beskjed fra han som skulle slippe oss inn at: dere er såpass sene, så å somle i kiosken har dere ikke tid til! Who cares, selv om jeg så og si aldri ender opp med å spise noe av godteriet jeg kjøper i løpet av selve filmen fordi jeg bare putter den ene snusen under overleppa etter den andre blir det galt å gå inn uten noe :)

Det var en fantastisk film, med bra effekter, farger og objekter som kom flygende mot deg. Noen gikk greit, men andre fikk men til å hoppe i setet. Den positive overraskelsen var at Johnny Depp som så ut som en klovn var snill og sanseløs gal, åh forelsket i sånne karakterer. Og den røde dronningen hadde så stort hode at det var mer morsomt enn skummelt, thank you lord! Var ofte mer Frøya som trengte min hånd, enn jeg hennes, hihi :) Til slutt, noe mer jeg er takknemmelig for er at pressen har humor, var redd for at det ikke skulle være lov å le eller reagere og at det kom til å være skikkelig formelt, men pustet lettet ut da de lo selv så det ristet i salen.

Det at jeg var oppe så tidlig og at solen faktisk fortsatt skinte da jeg kom ut at kinoen måtte feires så vi gikk ned bogstadveien innom noen butikker og gjennom slottsparken før vi dro hjemover. Nedturen med å være ute og på vei hjem på den tiden var at jeg møtte hele Sogn skole i motvind. For de som ikke vet er det en bro over Ringveien fra Oslos største vgs og til Ullevål stadion siden. Jeg skulle da TIL Sogn skole sin retning og hadde helt glemt hvor irriterende de er, mens jeg prøver å sprette igjennom hvert lutthull av mennesker jeg kunne finne for å komme meg forbi får jeg høre så mange kommentarer av gutter, - ja ja, så klart gutter, hvis dere plystrer eller kommer med en upassende kommentar kommer jeg så klart til å stoppe opp og hive meg over dere! Hold det for dere selv, never gonna happen. Ante ikke helt hvor ille det var før jeg hadde kommet meg opp på toppen og så at det bare fortsatte å komme en strøm av folk fra skolen. Så jeg bestemte meg for å bare gå på venstre side mot strømmen altså og tenkte å merke mitt territorium med at det er faktisk JEG som bor her og de låner bare veien av meg så de skal ta stilling til det! Ikke alle var så glade, men det får være;)

En jente er smålig obsessed med håret sitt og jeg er en av de. Har flatt hår av natur noe som mange missunner, men det kan fort bli litt kjedelig så jeg ønsker meg derfor GHD ministyler som kan gi meg glamorøse krøller, enkle hollywood-krøller eller glatte ut senge-sveisen min. Eneste problemet er at den er svinedyr og jeg er rotteblakk ;) Det er her den andre derforen kommer inn i bildet; derfor melder jeg meg nå på konkurransen Kjetil:The Giant har på bloggen sin hvor man kan vinne akkurat det jeg ønsker meg;)

Jeg vinner aldri noe, virkelig! Da jeg kom opp etter middag hadde jeg fått en del meldinger og tapte anrop, et bla fra et nr jeg ikke kjenner til. Pleier som regel ikke å stusse noe mer over det da, men siden jeg tenkte det kunne være noe jobb-relatert sendte jeg melding. Ble ringt opp igjen av en hyggelig jente som sa de bla. hadde valgt bloggen min til å få dra på pressevisningen imorgen tidlig på Alice in Wonderland! Life is good, så da jeg ringte Frøya "skrek" hun av lykke så hun blir min date, hun lovte meg jo å holde meg å hånden når klovne-folka kommer på skjermen :)

Klokka 10 om morgenen er egentlig før min dag pleier å begynne så får nok hive i meg mer enn den anbefalte mengden med Batteri eller Red Bull:)

Etter at skoene jeg har ventet på at skal komme tilbake til Nelly i over en måned endelig popper opp foran meg og jeg legger de og en annen kjole i shoppingbagen gjør jeg meg klar til å betale. Når jeg kommer til den delen hvor jeg må taste inn sikkerhetskode og personlig kode finner jeg ikke bankIDen min.. Da jeg endelig fant den et rart sted tastet jeg inn koden og fikk opp feilmelding gang på gang. Frustrerende nok. Så slo det meg, det må være søsteren min sin som jeg tydeligvis ikke la tilbake på rommet hennes for lenge siden da hun var i utlandet og trengte koden. Etter å ha endevendt rommet mitt helt fant jeg min midt under senga, sengen min er ganske stor så aner ikke hvordan den kan ha havnet på midten der.. I lykkerus tastet jeg inn koden fra min egen og fikk DET slaget i trynet, "du har tastet feil kode for mange ganger så din bankID er nå sperret", takk skarru f*** meg ha! Hva skal jeg gjøre nå liksom? Vil ikke gå glipp av de skoene nok en gang før de blir utsolgt, og giro er bare for komplisert for ei jente som meg.

Sendte en mail til Postbanken og forklarte situasjonen at de måtte usperre det med en eneste gang, men min haste-unnskyldning var heller at det var en viktig regning jeg måtte betale. Hvorfor er det ikke viktig nok å skulle kjøpe noe over nettet? Skjønner bare ikke helt hvorfor ikke shopping kan bli tatt i like god betraktning som "viktige saker". Shopping er jo viktig for oss unge piker! Hvis jeg ikke får svar fra banken imorgo får jeg vel bare slepe rompa mi dit og trygle banken om å oppheve det. Får vel også da i samme slengen forklare de at jeg ikke ser ut som jeg gjorde da jeg var 15 og at de skal gi meg et nytt kort for ingen utesteder eller butikker tror det er meg;)

Folk tror sikkert nå jeg overreagerer en del, men dere må jo også kjenne dere igjen og forstå at det er sykt irriterende at noe sånt skal skje. Syntes jeg har ventet lenge nok på de og en annen kjole jeg så på reklamen, men den var ikke der desverre så jeg nøyde meg med en annen i mellomtiden :)